En av de første fotografene for herremagasiner i landet, også en pioner innen reklame og korrespondent for det romantiske idealet om den bohemske fotografen, omgitt av vakre kvinner, Luiz Tripolli, 64, fra São Paulo, er nær en viktig merkevare. Den berømte fotografen, som aldri blir lei av å fordømme den nåværende måten kvinner har blitt behandlet på av linsen ("som et stykke retusjert kjøtt", liker han å si), fullfører 50 år med karriere neste år. Og han er full av planer for datoen.

"Jeg vil ikke feire 50 år med et tilbakeblikk, men med en utstilling av mitt nåværende blikk på livet", forklarer Tripolli, hvis entusiasme for fotografering, som startet tilbake i barndommen (han fikk sitt første kamera som fjortenåring, etter å ha spart sin første lønn som kontorgutt på et reklamebyrå), ser aldri ut til å kjøle seg ned. "Fotografi er som livet, det fornyer seg hver dag", rettferdiggjør kunstneren, som fikk sitt første essay publisert i Fairplay , i 1965, et pionermagasin innen nakenessays i Brasil og hvis kunstredaktør det var Ziraldo . Tripolli svarte på noen spørsmål fra Fotokanalen om øyeblikket han lever og forventningen til femtiårsjubileet. Følg med:

Du er nær ved å fullføre 50 års karriere. Hvordan er det å nå et slikt merke og fortsatt være i full gang? Er det mulig å opprettholde den samme entusiasmen som for tiår siden ellerForandrer forholdet mitt til fotografering seg mye under en slik reise? Fotografering har vært lidenskapen min siden jeg var seksten, da jeg begynte å ta bilder. Fotografering er som livet, hver dag fornyes det. Jeg dedikerte disse tiårene til å fotografere mennesker. Forholdet til fotografering er det samme som jeg har til livet, alltid på jakt etter nye utfordringer. Det som fascinerer meg er følelser.

Du vurderer for øyeblikket produksjonen din, og publiserer noen gamle ting. Har du planer om et retrospektiv, enten som bok eller utstilling? Hva føler du om det du produserte? Fra hvilket perspektiv analyserer du materialet ditt? Jeg ønsker å feire 50 år, ikke med et tilbakeblikk, men med en utstilling av mitt nåværende blikk på livet. Det jeg produserte frem til i dag vil gå inn i historien, det jeg ønsker nå er å fotografere denne nye verdenen som for meg mesteparten av tiden er vanskelig å forstå.

Du var en pioner innen fotografi av mote her i Brasil, og publiserte også noen av de første nakenbilder... Hva har endret seg konseptuelt i disse segmentene i løpet av disse årene? Hva synes du om testene med kvinner som gjøres for øyeblikket? Jeg har alltid verdsatt kvinner, jeg er oppdratt av dem og jeg er fortsatt forelsket i dem. Foreløpig brukes kvinnen i fotografering kun som et retusjert kjøttstykke, det som gjør meg veldig trist er at ufullkommenhetene varforvist fra fotografering og det som gjør oss annerledes er forskjellene som naturen har gitt oss. Alt blir standardisert etter dum markedsføring kun rettet mot penger og dumt forbruk.

Hva er ditt forhold til digital fotografering? I dag har det økt inntoget av fagfolk i markedet, veien virker lettere. Tror du dette beriket motefotografering på en bestemt måte, eller skjedde det motsatte? Og hvordan ser du på denne nesten allestedsnærværende etterbehandling i modelltester? Digital fotografering er en god ting for de som er sensitive og det gir tilgang til de som har lite penger til å starte en karriere, det gir også muligheten for familier å skildre deres daglige liv, og dermed beholde sin historie. På den annen side har den blitt brukt av pseudo-profesjonelle som forringer bildet av fotografen. Når det gjelder retusjering, ingen kommentarer.

Tilbake til karrieren din, hvilke prosjekter utvikler du for øyeblikket? Hva er planene dine? Er det noe du mangler som du ikke har gjort ennå og ønsker å gjøre? Noen du vil fotografere? Det er fortsatt mye å gjøre, bortsett fra 50-årsjubileumsutstillingen og Toppnatten Mercedes Benz 2014, bygger jeg en gallerikafé (Café dos Prazeres), som åpner senere i år . Jeg forblir en bohem, liker å drikke rødvin og chatte med venner.